Narcissism at a Glance

Når man prøver å være alternativ så ender man alltid opp med å bli irriterende snobbete. Har jeg lært. Så i dag overbeviste jeg meg selv om at verden har behov for enda en blogg, en som handler om meg, bare meg, ingenting annet enn meg... Men jeg ser for meg at jeg kommer til å falle tilbake i gamle 'wannabe indiekid'-vaner og fylle den med pretensiøst pjatt og humor jeg har stjålet direkte fra Russell Brand.

I morra er jeg kanskje så flau over meg selv at jeg sletter alle spor etter min elektroniske eksistens på internett, men akkurat nå virket det som en god idé å slenge de stusselige restene av dagens tankespinn ut til universet i stedet for å skrive dem ned i en bok som ligger i en skuff.

For når det er søndag i Paris, røykernes og elektronikamusikkens hemmelige hovedkvarter, så er det fort gjort å miste all virkelighetssans. The City's Hard, the City's Fair. Og det kan umulig bli bedre enn å gå gjennom neonlys og øde gater sent på kvelden for å taste inn en kode på en dør i en litt shabby bygård, gå opp en trapp, låse seg inn i en leilighet og faktisk bo i Pairs. Som en film. Med Hooligans on E som soundtrack.