Jakten på De Røde, del 3.....

Her kommer siste kapittel i historien om jakten på Paris' radikale kommunister. En historie full av metroturer til alle byens utkanter, stengte dører og ventemusikk, gebrokken fransk (fra vår side) og berømmelig pågangsmot (hvis man kan si det som seg selv).

På den aller siste dagen før presentasjonen vår om fransk politikk bestemte vi oss for å prøve en siste gang å få tak i noen fra den Kommunistiske Revolusjonære Liga. Plan C var å dra til adressa som står nederst på baksida av avisa Rouge.

I en smal, shabby bakgate fant vi bygningen som skulle være 2 Rue Richard-Lenoir. Uten noe nummer, navn eller skilt. Bare en stor, stengt metalldør. Til slutt fant vi en ringeklokke, og etter 5 minutter kom det ruslende en fyr i 50-åra, røykende, i rutete skjorte med grått fett hår. Litt mistenksom slapp han oss inn, og vi prøvde å forklare hva vi ville. "Nei, her er det bare et trykkeri. Vi bare trykker avisene. Nei, vi lager dem ikke - bare trykker. Det er ingen andre her." Så kom det en litt yngre fyr ned trappa for å høre på. Han ba oss vente litt mens han gikk opp for å sjekke noe. Vi stor der og hang en stund, og så kom han tilbake med nyheten: det er noen her oppe som kan snakke med dere. "C'est génial!" sa vi, og ble med.

Og opp trappa ligger.....hva gir du meg: Hovedkvarteret til LCR. Det var som å ramle ned i 70-tallet, mørke kontorer med persienner, stabler med støvete bøker, plakater, arkivskap, skrivemaskiner.. Og hvem er det som røyker sigar inne på kontoret sitt der? Francois Duval, medlem av LCR's nasjonale styre. "Nei, her er det ingen." Så vi fikk intervjuet vårt fra en ganske himmelfallen Francois, om revolusjon, anti-kapitalisme, likhet og postmenn.

Så sa vi takk for oss, og fant veien ut.. Vel ute måtte vi le litt over hvor absurd det hele var. Men, vi fikk intervjuet vårt, og det føles fortsatt litt som om vi har vært med i en spionfilm, eller kanskje egentlig Gymnaslærer Pedersen.

For å få litt motvekt til en nokså venstrevridd dag, rundet vi av med en hyllest til kapitalismen i form av hamburger til middag.