Tydeligvis trengtes det en håpløs Ex.phil-oppgave for å få meg til å tenke at sånn der blogging, det var jammen ingen dum idé. Unnskyld, persepsjon heter det visst. Jeg og David Hume har kranglet i flere dager nå, og jeg må innrømme at det er Hume som ler både sist og best mens jeg stanger hodet mot veggen.
Jeg har prøvd alt. Den siste timen har jeg hatt Lucy in the Sky With Diamonds på repeat, uten at jeg føler at opplysningen er noe særlig nærere av den grunn. Allikevel, det var verdt et forsøk, siden alle ex.phil-foreleserne ifølge dem selv tilbrakte store deler av ungdommen med hjernene fulle av lilla tåke. Men jeg kan ikke si at "forholdet mellom kunnskap, feiltagelser, fornuft og følelser generelt i Humes etikk" står så mye klarere for meg nå enn det gjorde da jeg begynte å skrive for mange mange dager siden.
Everyone smiles as you drift past the flowers that grow so incredibly high. Peace to the world. Kan vi ikke heller tenke litt over hvordan vi skal få til det?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Yaaaay!!!
*klappe og hoppe opp og ned*
Men Tofu, du leter i feil sang!
Det er i Strawberry Fields man lærer seg proper ex.phil. argumentasjonsteknikk :D
Living is easy with eyes closed, misunderstanding all you see.
It's getting hard to be someone but it all works out.
It doesn't matter much to me.
No one I think is in my tree, I mean it must be high or low.
That is you can't you know tune in but it's all right.
That is I think it's not too bad.
Always no sometimes think it's me, but you know I know when it's a dream.
I think, er No, I mean, er Yes but it's all wrong.
That is I think I disagree.
Let me take you down, 'cause I'm going to Strawberry Fields.
Nothing is real and nothing to get hung about.
Strawberry Fields forever.
Vær så god :D
Legg inn en kommentar